TopBanner

Historikk

Den spede begynnelse
Området hvor Bislett stadion står, ble opprinnelig brukt av Bislet Tæglverk. Da er vi tilbake til slutten av det nittende århundret. I 1898 kjøpte Oslo kommune et område på 60 000 m2 av teglverket for å skaffe nordøstlige bydeler en idretts- og lekplass. Dette området var allerede mye brukt av ungdom til fysisk aktivitet både sommer og vinter. Kjøpesummen var 500 000 kroner, eller ca 8 kroner kvadratmeteren. Tomtene ellers i strøket gikk normalt for det tredobbelte, kommunen fikk området billig. Det var stor byggeaktivitet i Kristiania på slutten av 1800-tallet, men byens reguleringssjef, Thor Gallus, konkluderte med at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet seg som byggegrunn for boliger.

Bislett blir sportsplass
I 1907 søkte idrettsmannen Martinius Lørdahl om å få oppføre et sportshus på plassen, og da ble mesteparten av arealet overlatt til organisert idrettsvirksomhet. For første gang omtales eiendommen som «Bislæt idrætsplads». Martinius Lørdahl (1873-1933) gikk på skøyter, syklet og løp og var aktiv i flere foreninger og opptatt av å få til områder som kunne brukes til idrett. Han regnes som en av pådriverne for å skape forhold for organisert idrettslig aktivitet på Bislett og har fått en plass utenfor stadion oppkalt etter seg. Åpningen foregikk med stor festivitas i 1908. Banen hadde en omkrets på 300 m, og Jacob Vaage beskriver i Byminner (1975-76) området slik: «En net pavillion med rummelige omklædningslokaler for damer og herrer, et restaurationsrum. Hr. Martinius Løvdahl har æren av planen og dens virkeliggjørelse. Han har skaffet midlerne mens kommunen har overladt plassen gratis.»

Forholdene på plassen var ganske enkle de første årene, men så tidlig som i 1913 ble det spilt landskamp mot Sverige på Bislett. Det ble etter hvert krevd en mer aktiv linje fra 

kommunen, det var behov for en sportsplass til både sommersport og skøyter. Så kommunen overtok området og gikk i gang med å bygge en helt ny idrettsplass i 1917. Det ble oppført en større klubbygning med treningslokale for boksing og brytning, garderober, dusj og kafé, og det ble satt opp en stor overbygd tribune. Arkitekt var Ole Sverre og prisen på utbyggingen var 1,1 millioner. Banen ble tatt i bruk i 1922. 

Hovedtribunen foran klubbhuset og tribunen i søndre sving ble reist til VM på skøyter 1925. Både de første tribunene og taket over Store Stå var av treverk. Mellom 1935 og 1939 ble tribunene lagt om slik at det ble plass til 32 000 tilskuere. I 1938 ble så trekonstruksjonene revet i sin helhet, før stadion gjenoppstod i betong i 1940.

Bislett fra tre til betong
I 1938 fikk arkitekt Frode Rinnan i oppdrag å bygge en ny stadion. Klubbhuset til Sverre ble bygget inn i Rinnans funksjonistiske anlegg i betong. Til de 6. vinterolympiske leker i Oslo i 1952 fikk Rinnan i oppdrag å oppgradere Bislett, og arenaen var både åpnings- og avslutningsarena under vinterlekene.

I 1984-85 ble tribuneanlegg, dusj og garderober ble modernisert. Det markante klubbhuset ble bygd, og det ble laget en ny pressetribune med glassvegger.

I 1922 var hele banen gruslagt. Det ble lagt gress på innerbanen mellom 1935 og 1939, og i 1971 fikk løpebanene kunststoffdekke. Dette ble senere fornyet i 1984-85.

Bislett har aldri hatt flere enn seks løpebaner, minst to for lite for internasjonale krav de senere årene. Før stevnet i 2003 ble det bygd ut to løpebaner til på oppløpsiden ved at man tok av lengdegropa på innsiden, slik at man fikk plass til 8 100-meterløpere.

Nye Bislett stadion
I 1994 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra forskjellige idrettsorganisasjoner, Kulturdepartementet og Oslo Park-og idrettsvesen. Gruppen skulle utrede mulige tiltak for Bislett stadion. Utredningen førte til at Oslo kommune i 1995 inviterte til en konkurranse om ombyggingen av Bislett stadion. Etter 10 år, og lang politisk dragkamp om riving eller ombygging av eksisterende stadion, ble det til slutt gitt klarsignal for riving.

Den 2. juni 2004 rullet de første anleggsmaskinene inn på Bislett stadion. 2 måneder senere var det klart for gjenreisning av et internasjonalt godkjent friidrettsanlegg. 

Den første verdensrekorden på Nye Bislett stadion settes allerede under åpingen av anlegget til Bislett Games 2005: Nytt stadion gjenoppstår på 10 måneder. Byggherre er Kultur Ð og idrettsetaten i Oslo kommune. 

Nye Bislett stadion får kapasitet til ca. 15.100 tilskuere. Anlegget oppfyller internasjonale krav til friidrettsanlegg, og nasjonale krav til fotballanlegg i eliteserien.

Byggingen krever i alt 10 km prefabrikerte tribuneelementer i betong. Elementene fraktes med båt på over 400 billass fra Ålborg i Danmark. Stadionmuren støpes ved hjelp av såkalt glideforskaling, noe som reduserer byggetiden drastisk: 100 meter stadionmur med en høyde på 18 meter støpes på en uke.

En stor del av de gamle stadiontribunene ble knust og benyttet som fyllmasse i grunnen under det nye anlegget. Ved å dreie stadion i nordøstlig retning i forhold til det gamle anlegget optimaliseres antallet tribuneplasser. Samtidig økes banearealet fra 6 til 8 baner, uten at det verdifulle samspillet med omgivelsene går tapt.

Nye Bislett Stadion er tegnet av Arkitektfirmaet C. F. Møller. Utgangspunktet for prosjektets arkitektoniske løsning har vært ønsket om å bevare det unike forholdet som i dag eksisterer mellom idrettsarenaen og byen. I kraft av stedets bygningsstruktur oppleves Bislett Stadion som et intimt rom, der veggene ikke dannes av tribuneanlegget, men av den omkringliggende bygningsmassen. Stadion omfatter også to hjørnebygg på henholdsvis Bislett plass og Lørdahls plass, der hjørnebygget på Bislett plass også skal kunne brukes til andre bydelsrelaterte funksjoner. Hovedtribunen, VIP-området og presseområdene har adkomst med egne innganger fra Lørdahls plass.


Kilder:
Stefan Bakke: Verdensrekordbanen Bislett.
Bjarne Jensen: Arne med stråhatten
Erik Ræstad, Terramar AS

Skriv ut Legg til i favoritter